Travel diversion

For å få tankene mine på andre ting enn innholdet i ryggsekken min, bestemte Mari og jeg oss for å dra og stå på skøyter i Spikersuppa i Oslo sentrum i kveld.

---

To get my thoughts on other stuff than just the contents of my backpack, Mari and I decided to go ice-skating in Spikersuppa ('the nail soup', wonder where that name came from...) this evening, an ice-skating ring in downtown Oslo.

---

Jeg har aldri stått på skøyter i Spikersuppa før, men alltid sett det på tv, og de har så mye lys satt opp og en så romantisk setting for hele greia, så det minner meg nesten litt om det jeg har sett av skøytegåing i New York :)

Selve skøytegåinga gikk over all forventning, ingen bakhoder smelt i isen, ingen brista halebein denne gangen, og ikke så mye som et forstua håndledd eller blåmerker på knærne. Forbedring!

Vi hadde det rett og slett kjempekoselig, tok en pause og momsa boller og supa gløgg/kakao og så på alle utlendingene som datt som fluer, den flinke dama som nesten-kræsja med alle da hu fløy baklengs over isen og de flinke smårollingene som tydeligvis ikke har lært hva frykt er enda (eller hvor hard is faktisk kan være).

Men så bar turen hjem igjen, hvor jeg fikk et fint sightseeing-opphold på 25 minutter inne i Romerikstunnellen takket være NSB sitt fantastiske signalanlegg (som bare singaliserer feil og fanteri).

Men takk for en flott kveld Mari! En flott ny tradisjon har blitt startet :)

---

I have never been ice-skating in Spikersuppa before, but always seen it on tv, and they have so many lights put up and such a romantic setting for the whole thing, that it kinda reminds me of what I've seen from ice-skating in New York :)

The ice-skating itself went better than I had hoped it would, no heads bashed into the ice, no tail bones halfway cracked this time, and not so much as a sprained wrist or bruises on any knees. Improvement!

We simply had a great time, had a break and ate buns and drank gløgg/hot cocoa and watched all the foreign people dropping like flies, the clever lady who almost crashed with everyone as she was flying backwards over the ice and the little kids who apparently haven't learned what fear is yet (or how hard the ice can be).

But then we headed back home again, and I got a nice sightseeing stop of 25 minutes inside the Romeriks tunnel thanks to NSB's (the Norwegian Railway) signal system (which only signals wrongs and errors).

But thank you for a great evening Mari! A new tradition has been set :)